Karsten

Vår kjære brunbjørn!

Navn: Almanza Simply Red
Rase: Flat Coated Retriever
Født: 29.08.01
Død: 22.05.09
Reg.nr: S50112/2001
Far: JWW-00 SV-03 SUCH FINUCH INTUCH Almanza Sharp Shooter
Mor: INT NORD UCH Almanza Chocolate Caramel
Oppdretter: Ragnhild Ulin og Susanne Karlström
Utstilling: CK

Karsten var en stor, svensk brunbjørn på 38 kg, og en enorm kosebamse. Han gikk bestandig rundt og bar på en bamse eller to, og hadde et stooort reportoar av godlåter å ta av! Om natten lå han de siste årene ved siden av sengen vår, og han begynt allerede i 20-21-tiden om kvelden å vente på at mutter'n skulle gå og legge seg...

Utstillingskarrieren fikk en brå slutt i 2007, da han måtte gjennom flere store operasjoner og tanntrekkinger. Et brått møte med en stor stein, samt steinkasting fra en ubetenksom guttunge, sørget for at Karsten måtte operere ut og trekke 12 tenner, deriblant begge hjørnetennene på høyre side.

Til tross for steinkastingen, var Karsten særdeles snill og omgjengelig mot barn, og også katter. Hunder var også veldig stas, med unntak av store, svarte hannhunder!! Da valgte han å si ifra først som sist, i den tro at angrep var det beste forsvar. Det var nok en "arv" etter en del uheldige opplevelser i oppveksten.

Lotta var Karstens kjæreste, og de to hadde mange runder sammen i skogen på Formo. Lotta veide ca like mye som hodet på Karsten, men det hadde ingen betydning. I deres hoder var de like store! Ekstra stas var det etter turen, da måtte Lotta ligge mellom framlabbene på Karsten, for å få dagens rundvask.

Vinteren 2008-2009 begynte vi å merke på Karsten at noe ikke var som det skulle. Han kunne stivne til etter turer, halte litt, og vise enkelte tegn på at han ikke var helt seg selv. Vi var hos veterinær med ham før jul, uten at noe spesielt ble påvist. Torsdag 21. mai var han tydelig irritert og sur på Selma,da hun stresset før vi skulle ut på tur, og han viste en reaksjon som var helt ulik den gode, snille bamsen vi var vant til. Turen gikk derfor til Laila for helsjekk dagen etter. Røntgenbildene viste store og alvorlige forkalkninger i både rygg og bekkenparti, og Karsten fikk sovne stille inn der og da. Som den aktive arbeidshunden og muskelbunten han var, var det ikke aktuelt å la ham leve videre på smertestillende tabletter og turer i bånd.

Takk nok en gang til Laila, som fulgte Karsten til siste slutt. Takk også til Lene som var med meg. Takk til Ragnhild og Sussie for en fantastisk hund - men aller mest: Takk Karsten, for åtte fantastiske år!!

Karsten var den tredje hunden jeg har måttet avlive den 22. mai, og det føltes svært spesielt!

Alltid i våre hjerter!