 |
|
|
 |
|
Prøveklut med sterk vilje!
Navn: Kvistmyra's Carp Viking
Rase: Labrador Retriever
Født: 20.01.98
Død: 22.05.06
Reg.nr: 02163/98
Far: NVCH Narjana's Catho
Mor: Bobdog's Cleome Swedish Lady Zorba
Oppdretter: Grethe Karin Solberg
Utstilling: HP
Viking var min første egne hund.
Han satte så absolutt spor etter seg, og hjemmesiden er oppkalt etter ham.
Viking ble født i Numedal i 1998, og var vel ikke den enkleste "førstegangshunden" ei ungjente kunne få. Han var stor, sterk og sta - men snill som et lam! Det første året spiste han opp sko, klær, hundesenger og en halv sofa, men så var det stopp. Etter det ødela han absolutt ingenting!
Viking brakte meg inn i Norsk Retrieverklubb avd. Ringerike og omegn, og takket være at daværende leder, Reidun Andersen, hadde Vikings bror Charlie, ble jeg raskt dratt med på forskjellige aktiviteter. Sporkurs, jaktkurs, lydighetskurs, utstillingskurs - det meste ble gjennomført med vekslende hell. Etterhvert som han ble voksen ble han heldigvis noe roligere av seg, og en kastrering i en alder av tre år, hjalp også mye.
Viking var en herlig sjarmør som ga meg mye, og som skapte mye glede og moro. Noen grå hår fikk jeg nok også av ham, men i ettertid er det alle de artige situasjonene jeg husker. Blant annet da Tommy og Morten måtte løpe Røssholmstranda rundt, på jakt etter Viking, som nektet å komme tilbake med dummyen han hadde fått tak i. Eller da Viking, som i utgangspunktet syntes feltsøk var gørrkjedelig, plukket inn hele feltet med ti dummyer, og la alle dummyene i en haug ved siden av trappa på huset mitt på Formo, mens jeg gikk tur med de andre hundene. Jeg har også fortsatt prisen jeg fikk av Tommy og Kari etter dressurkurset i Hønefoss, etter sklitaklingen på isen... Den oppspiste dua på Østlandsmesterskapet er heller ikke glemt!
Men det er heller ikke Vikings fascinasjon for gravide kvinner og små babyer, eller hans frustrasjon over kosedyr med pipelyd. Pipingen gjorde ham aldeles fortvilet, og det var ikke få pipedyr som ble levert forsiktig i hånd, for at jeg skulle ta vare på den lille stakkaren som tydeligvis hadde det så vondt! Det er heller ikke mulig å glemme hvordan små valper på 2-3 kg var kjempeskumle, og hvordan de kunne styre Viking akkurat dit de selv ville!
Da gromgutten ble drøyt 8 år, ble hoftene for plagsomme til at han kunne fortsette å leve et fullverdig liv. Han fikk sovne stille inn på sofaen hjemme, der han pleide å ligge. Takk til Laila for at du gjorde det mulig! Han ligger begravet under rosebuskene hjemme på Noresund. Viking var mye på Noresund, og de så nok på Viking som nesten like mye deres hund, som min.
Viking var spesiell, og vil alltid bli husket! Minnene lever videre, og takket være Viking har mitt engasjement i retrieverklubben fortsatt, både lokalt og etterhvert også sentralt.
Viking på en bergrabbe i sola, påsken 2003.
- Er den brunostskiva der til meg?? Viking på tiggerferd, påsken 2003.
Viking visste å gjøre livet behagelig for seg; her i varepulken, påsken 2005.
Det var ikke noe problem å få plass i mors lenestol på hytta! Det var bare å krølle seg godt sammen, det!
Viking sommeren 2005, 7 år gammel. Han var fortsatt en flott herremann!
Da Viking ble åtte år, begynte hoftene å gjøre ham støl etter turer. Spesielt ille ble det når det ble så mye snø.
|
|
 |
|
|
|